Torsdag 11. dro vi videre fra Chiang Mai, skulle ned til Koh Payam, som er en ganske liten oy paa vestkysten, helt ved grensen til Burma. Etter planen skulle vi vaere fremme paa kvelden, og vaakne opp paa en hvit strand, og feire bursdagen til Astrid (Fyllte 20 aar 12.februar!) Flyet tok ganske lang tid, mellomlanding med 3 timer aa vente i Bangkok, og vi var fremme i SuthanBuri i 3 tiden paa ettermiddagen. Derfra var det "to timer med buss til Ranong", som er naermeste fastland til Koh Payam. Da vi kom inn til Suthanburi var siste bussen videre til Ranong gaatt, saa vi satt oss paa en annen buss med diverse skift og overganger underveis. Bussen var en time forsinket, og vi mistet bussen vi skulle ta videre fra neste byen. Dermed satt vi fast paa busstasjonen utenfor Chumpon, en veldig liten by, som ikke var i naerheten av hvor vi skulle. klokken var nesten 12 paa kvelden, og der var ingen taxier, busser eller ledige hotell! Vi var sammen med et dansk par paa vaar alder, som ogsa skulle til Koh Payam, saa vi slo oss sammen med dem, og fant tilslutt et aapent nettkafee-lignende sted, med en hyggelig eier som lot oss sove hos han. Det var et veldig enkelt, et limegroent rom med en madrass og en tv. Vi var bare fornoyd med aa ha et sted aa sove! Neste morgen vaaknet vi tidlig, stillte oss ut i veien og ventet paa neste buss. til Ranong. Astrid fikk, heldig som hun er, mentos og en deilig kake fra naerbutikken til bursdagsfrokost, uforglemmelig. Vi satt paa bussen i noen timer, og kom omsider frem til fergekaien. Der var det enda noen timer aa vente paa baaten, men saa naerme hadde vi aldri vaert, og ventingen var ingenting i forhold til resten av turen ned dit. Plutselig begynner de paa kaien aa rope, og rett foran oynene vaare kjoerte baaten uten oss, en time tidligere enn hva som stod i ruten. Naa var vi skikkelig irritert, og fikk tilslutt overtalt noen paa kaien til aa kjoere oss til en annen kai, hvor der gikk en baat senere.
Kl 16, fredag 12. var vi fremme paa Koh Payam, tok oss en og en halv dag fra Chiang Mai! De foedte backpackerne..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En strabasiøs ferd, med andre ord! Men dere landet på beina, klarte dere bra, og har lært at verden går ikke under om ikke alt går etter planen. Dere har lært at det finnes snille mennesker med en madrass til overs som de gjerne låner bort, og Astrid kommer ikke til å glemme bursdagen sin så lett! Bussene høres ut som om de har våre lokale Tide-busser som forbilder: rutene er i beste fall veiledende!
SvarSlettIkke så gøy alltid mens det står på, men du verden hvilken historie å fortelle i ettertid! Det blir liksom ikke det samme å si: "Så tok vi flyet, som var i rute, og videre bussen til kaien hvor båten ventet". auntieB.
SvarSlettGratulerer med overstått, Astrid! Hilsen Meerthe og johannes, 12 år (fetteren til Cecilie)
SvarSlett